Reelle hensyn i jussens tidsalder: Juristens dømmekraft i møte med kunstig intelligens

I norsk juridisk metode bygger vi på et bredt og velkjent rettskildebilde: lovtekst, forarbeider, forskrifter, rettspraksis, juridisk teori og reelle hensyn. Kunstig intelligens (KI) har allerede begynt å påvirke hvordan jurister arbeider med de fleste av disse kildene. Men ett område skiller seg tydelig ut: reelle hensyn.

Reelle hensyn er ikke en tekst, ikke en dom og ikke en paragraf. De er et resonnement – en vurdering av hva som er rimelig, hensiktsmessig, rettferdig og samfunnsmessig forsvarlig. Dermed oppstår et sentralt spørsmål: Hva skjer med reelle hensyn når KI blir en del av juristens verktøykasse?

Reelle hensyn – mer enn domenekunnskap

Reelle hensyn forveksles ofte med domenekunnskap, men de to er ikke det samme. Domenekunnskap er empirisk: innsikt i hvordan et samfunnsområde faktisk fungerer, enten det gjelder finans, helse, teknologi eller familierelasjoner.

Reelle hensyn er derimot normative. De handler om hvilke konsekvenser som er akseptable, hvilke løsninger som er rimelige, hvilke verdier som bør veie tyngst og hvilke rettstekniske hensyn som bør ivaretas. Domenekunnskap er ofte en forutsetning for å bruke reelle hensyn godt, men reelle hensyn går et steg videre: De krever vurdering, avveining og dømmekraft.

Kan KI støtte juristen i vurderingen av reelle hensyn?

Svaret er både ja og nei. KI kan gi betydelig støtte ved å identifisere relevante konsekvensmomenter, trekke frem typiske hensyn fra rettspraksis, systematisere argumenter, gi oversikt over bransjekunnskap og foreslå strukturerte avveininger basert på mønstre i tidligere avgjørelser. Dette kan gjøre juristen mer effektiv og bedre informert.

Men KI kan ikke ta normative standpunkt, vurdere rimelighet i en konkret situasjon, forstå menneskelige relasjoner, avveie verdier eller utøve dømmekraft. Reelle hensyn er det stedet i juridisk metode hvor menneskelig vurdering er mest uerstattelig. KI kan støtte, men ikke erstatte.

Hvorfor står reelle hensyn i en særstilling?

Tre forhold gjør reelle hensyn spesielt krevende for KI: De er verdibaserte, de krever kontekstforståelse, og de krever samfunnsforståelse. KI kan gi informasjon, men ikke forståelse.

Hvordan skaffer jurister seg domenekunnskap?

Domenekunnskap er ikke noe jurister får ferdigpakket på studiet. Likevel er det avgjørende for å bruke reelle hensyn godt. Jurister bygger denne kunnskapen gjennom faglitteratur, offentlige utredninger, bransjerapporter, dialog med fagpersoner, erfaring fra praksis, tverrfaglige prosjekter, kurs og etterutdanning. Dette er tidkrevende, og derfor er det ofte erfarne jurister som har best forutsetninger for å bruke KI på en klok måte.

Erfarne jurister får mest ut av KI

KI forsterker den som allerede har dømmekraft. Erfarne jurister vet hvilke spørsmål som er relevante, ser nyanser KI ikke kan oppfatte, kan vurdere kvaliteten på KI-svar og bruker KI som sparringspartner, ikke som fasit. Uerfarne jurister kan også ha nytte av KI, men de risikerer å overvurdere KI, misforstå kontekst eller bruke KI som erstatning for egen vurdering.

Konklusjon: Reelle hensyn forblir menneskets domene

KI kan gi informasjon, strukturere argumenter, identifisere mønstre og foreslå relevante hensyn. Men KI kan ikke vurdere rimelighet, forstå menneskelige relasjoner, ta normative standpunkt eller avveie verdier. Reelle hensyn er fortsatt stedet hvor juristens erfaring, dømmekraft og samfunnsforståelse er uerstattelig. KI kan være en kraftfull støtte – men bare for jurister som vet hvordan de skal bruke den.